Historikk

Historisk tilbakeblikk

 Norge oppfattes av de fleste som et land hvor vi har lite problemer med jordskjelv. Historisk sett har det også vært lite dramatikk knyttet til jordskjelv, men enkelte hendelser som M~5.8 skjelvet på Helgeland i 1819, M~5.4 skjelvet i Oslofjorden 1904, og M=6.2 utenfor Svalbard (som teknisk sett kunna ha skjedd i fastland Norge) viser at kraftige jordskjelv kan forekomme. De kraftigste skjelvene skjer utenfor norskekysten, særlig i havet utenfor Vestlandet, samt i Skagerak.

Fram til de senere år har betydningen av jordskjelv for design av konstruksjoner på land tradisjonelt vært liten.

Bakgrunnen for at foreningen ble dannet var primært at petroleumsutvinning i Nordsjøen og Norskehavet skapte behov for å ta hensyn til jordskjelvlaster ved design av bl.a. faste installasjoner (plattformer). Arbeidet med kartlegging av seismisitet i Norge fikk et oppsving tidlig på 1980-tallet, og arbeidet med beregning av jordskjelvlaster startet opp deretter, mellom annet gjennom forskningsprosjektet «Earthquake Loading on the Norwegian Continental Shelf » – ELOCS, som ble avsluttet i 1988. Et nytt soneringsarbeid ble avsluttet i 1998, «Development of a Seismic Zonation for Norway», og dette er fremdeles grunnlaget for da dagens jordskjelvstandard, NS 3491-12 (innført 2004), og innføring av dagens Eurokode 8.